Folkebøker på 1500- og 1600-tallet

Begrepet «folkebok» er et barn av romantikken. Det er lånt fra det tyske «Volksbuch». I Tyskland blir begrepet vanlig fra og med utgivelsen av Joseph Görres: Die teutschen Volksbücher (1807). Görres mente at man kunne føre denne litteraturen tilbake til en i «folket» levende åndelig kraft, folkeånden. Noe av grunnen til denne feilslutningen kan være at bøkene i de første århundrene etter middelalderen var populære i de lavere sosiale lag av befolkningen og ble utgitt i billige versjoner. Før var de imidlertid en del av overklassens litteratur. Det gir derfor liten mening å betrakte dem som uttrykk for "folkesjelen".

Frankfurt-bokhandleren Michael Harder førte i 1569 opp en oversikt over antall bøker han hadde solgt på bokmarkedet samme år. I listen nedenfor er valgt ut de bøkene som har størst interesse for leserne av de danske folkebøker. Hele listen finnes i Albrecht Classen: The German Volksbuch s. 24.

Av folkebøkene som utkom før 1550, hadde hele 154 folioformat; 94 utkom i kvartformat og 19 i oktav. Dette forteller at det i vesentlig grad var aristokratiet og overklasseborgerne som hadde råd til disse bøkene.

I Danmark ble bruken av begrepet først vanlig med Carl Elberlings utgivelse av Karl Magnus, Griseldis, En Doctors Datter, Fortunatus og Melusina i 1866–67.

«Folkebøkene» hadde stor internasjonal utbredelse. Ofte ble de utgitt anonymt.

• Kronologisk oversikt over danske folkebøker
• De første tyske folkebøkene
• Fortunatus' utgivelseshistorie
• Utgivelseshistorien til den danske folkeboken om Ahasverus
• Utgivelseshistorien til den danske Reveboken
• Utgivelseshistorien til De syv vise mestere
• Kronologi Uglespeil-utgivelser
• Utgivelseshistorien til den tyske folkeboken om Till Eulenspiegel
• Melusinas utgivelseshistorie
• Utgivelseshistorien til En doktors datter
• Kronologi dansk Appolonius

På 90-tallet leste en del folkbøker og mye av litteraturen om dem. En av de mest interessante var fortellingen om den evige jøde (Ahasverus), skomakeren som ble rammet av en forbannelse da han ikke ville la Jesus hvile ved huset sitt underveis til Golgata. Som en følge av dette må den evige jøde vandre hvileløst rundt i verden uten å finne hvile - noensinne.

Motivet med den hvileløse vandrer

Den flyvende hollender (Simon Estes) i en oppsetning av Harry Kupfer (Wagner-festspillene i Bayreuth). I bakgrunnen ses Senta (Lisbeth Balslev).

Dette motivet med den hvileløse vandrer er brukt flere steder i Richard Wagners operaer. Tydeligst er det i skikkelsen Kundry (Parsifal) og den flyvende hollender (Der fliegende Holländer). En hvileløs vandrer er også guden Wotan i Siegfried (tredje del av Nibelungens ring).

Kurtze Beschreibung und Erzehlung von einem Juden mit Namen Ahazverus (1602)

Den første folkeboken om den evige jøde så dagens lys i 1602 og var på tysk: «Kurtze Beschreibung und Erzehlung von einem Juden mit Namen Ahazverus». Med denne boken (eller riktigere: pamfletten) fikk den hvileløst vandrende synderen navnet Ahasverus, han var blitt skomaker og han var jøde. Den danske folkeboken, som er en oversettelse av den tyske, kom antakeligvis i 1607, men den eldste som er bevart, er fra 1631.

I Stith Thompsons The Types of the Folktale har den evige jøde nummeret 777 (tidligere 754).

• Om bruk av fotografier som jeg har tatt og som er publisert her på Jurpe.no

Jurpe.no er magasinsidene til Webkommunikasjon.no. Her finner du tekster og bilder om emner som blandes sammen til en salig røre, rett og slett en jurpe.
Hva er jurpe? Jo jurpe er en tradisjonsrik rett som ble laget av melk, smør, sukker, opphakkede og tørre brødskalker, flatbrød eller kavring. Jurpe ble brukt som kveldsmat.

Kom gjerne med tilbakemeldinger og tips!

Disse magasinsidene er utviklet av Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no