Henrettelser in effigie
Henrettelse in effigie er en symbolsk, fingert henrettelse der man "henretter" et bilde eller en dukke av den dødsdømte.
Fra urgammel tid er billedmagi blitt brukt. Bilder erstatter levende personer. Denne billedmagi utviklet seg i århundredenes løp til den spesielle folkelige hevnjustisen som brukte hevndokker til å påføre fiender skade. Dette var utbredt over hele Europa og tiltok i utbredelse utover i middelalderen. På 1600-tallet var dette vanlig i alle lag av folket.
Henrettelser in effigie oppstår og blir vanlig med hekseprosessene og eneveldet. Von Amira ser en parallell til dødsstraffen mot selvmordere (!) og dødsdømte som dør i fengslet (!).
Leonora Christina Ulfeldt ser billedhenrettelsen som en spottende handling utelukkende (viser ikke tegn til å tro at dette kan ramme mannen hennes der han befinner seg på rømmen).
- Ifølge Henry Charles Lea (History of the Spanish Inquisition) ble 2181 av 5353 henrettelser som ble utført i forbindelse med den spanske inkvisisjonen utført symbolsk (in effigie).
- I Bern finnes mange henrettelser in effigie nevnt, men bare ett tilfelle i Zürich.
- Ingen i Norge
- Noen få i Danmark
- Kaj Lykke ble henrettet in effigie i 1661
- Corfitz Ulfeldt 13. november 1663.
Slik beskriver Leonora Christina Ulfeldt (1621-98) begivenheten i sin gripende beretning "Jammers-Minde": Om Morgenen imod 9 Slæt blev Billeded af Bødelen iammerligen medhandlet, gaff dog ingen Lyd fra sig. Til Middags Maaltiid fortelte Slosf. [slottsfogden] Quinden, hworledis Bødelen haffde hugget Hoffweded aff ded Billede, haffde parteret Kroppen vdi 4 Deele, hwilcke siden bleffue lagde paa fiire Hiull oc sat paa Gaallen [galgen], oc Hoffweded vdhengt aff Raadhuuset. Slosf. [slottsfogden] stoed i ded anded Kammers, raabte den Fortælling høyt vd, paa ded ieg skulle høre ded, repeterte ded trende Gange. (Rettskrivning etter utgaven i 1869)
Viktigste artikkel: Fredrik Grøn: Über den Ursprung der Bestrafung in effigie. Eine vergleichende rechts- und kulturgeschitliche Untersuchung. I Tijdschrift voor Rechtsgeschiedenis 13 (1934) s 320-381.
KONG CHRISTIAN DEN FEMTES NORSKE LOV 15DE APRIL 1687
4 Cap. Om Forgribelse imod Kongens Højhed, eller Crimine majestatis. 1 Art. : Hvo som laster Kongen, eller Dronningen, til Beskæmmelse, eller deris og deris Børns Liv eftertragter, have forbrut Ære, Liv og Gods, den højre Haand af hannem levendis afhuggis. Kroppen parteris og læggis paa Stægle og Hiul, og Hovedet med Haanden sættis paa en Stage. Undkommer Misdæderen, og ikke kand lide paa Legemet, da bør Straffen at skee paa hans Billede og Efterlignelse.
Rettersteder i Bergen - her ble forbrytere henrettet på 1500- og 1600-tallet - Henrettelsesmetoder - Halshugging - Henrettelse med hjulet - Betegnelser som ble brukt på bøddelen og hans tjenere - Kilder om henrettelser (spesielt 1500- og 1600-tallet) - Båreprøven - Eksempler på bruk av båreprøven i litteraturen - Båreprøven i årstall - Kilder til temaet båreprøven -
Jurpe.no er magasinsidene til Webkommunikasjon.no
Asbjørnsen og Moe: Norske folkeeventyr er innskrevet og rettet av Kjell Nedrelid. Alle tekster kan fritt distribueres, så lenge det ikke taes betalt for dette. Først publisert på Projekt Runeberg: www.runeberg.org
Fugler
Diverse fugler - Østensjøvannet - Bokfink - Blåmeis - Grågås - Havelle - Havhest (Svalbard) - Hettemåke - Hvitkinngås - Kanadagås - Myrsnipe - Praktærfugl -Snøspurv - Sothøne - Sothøner i paring - Sivhøne - Stillits - Stokkand - Svane - Svaneunger - Toppand - Toppdykker - Toppdykker (Podiceps cristatus) med unge - Ærfugl -