Henrettelsesmetoder

Halshugging

Halshugging var i tysk strafferett først og fremst en straff forbeholdt menn. Hrólfs saga Gautrekssonar omtaler halshugging som den modige manns måte å dø på. Halshugging ble ikke regnet for å være infamerende, dvs. at straffen ikke gikk på æren løs. derfor ble det regnet som en slags benådning å få hodet kappet av i stedet for å bli hengt.

Øks eller sverd

Folke Ström har funnet bruk av både øks og sverd i tidlige kilder, og har ikke klart å avgjøre hvilken av de to henrettelsesmetodene som kom først.

25. mars 1594: «Fra Spegerud til Solberg. Der blev samme dag en kvinne halshuggen med en bredøx paa Skedeberg for sit barn, hun havde myrdet.» (Jens Nielssøns Optegnelser, sitert etter Norske Magasin II s. 150)

Barnemordersker

Man hadde hjemmel for å gi barnemorderskene tilleggsstraff utover det å bli halshogd. Som oftest dreide det seg om å få hodet utstilt på en stake, noe som selvfølgelig førte til at kvinnen ikke kunne få en kristen avskjed med denne jord. Nå var imidlertid de dømmende menn ofte så nestekjærlige og medfølende med barnemorderskenes sjel at de unnlot å idømme tilleggsstraff.

Når en kvinne ble mistenkt for å ha drept sitt nyfødte barn, undersøkte man om hun hadde melk i brystene. Dette blir kalt for melkeprøven.

Utdrag fra Absalon Pederssøns dagbok

18.1.1564 Wart een bonde fød vdi Ryafylket halshuggen paa Nordnes aff Mester Clemmed propter Sodomiam et bestialitatem, huilken hand hafde bedreffued for ij aar siden oc nogit meere, och var ført fangen hid til Bergenhus, Da han hafde en tid lang her verit forløb hand, och kom hiem igen, der var hand vdi en skog vdi ij samfelde aar, oc løb offte hiem til sin fader oc tog mad oc annen deeld huor fore hans fader noglesinne motte bøde, i det hand husede honnom, oc naar hand møtte nogle folck i skogen, da lagde hand en skechte paa hornebugen oc truede thennom der med, saa torde ingen røre med honnom, Lit før en hand vart fangen drog hand vdi een baad til en Spaamend (sic!) adspørendis hannom om hand skulde fangis, (dette fortelde meg Erik Rosenkrans) sa drog hand fraa hannom, der hand kom paa en fiord møtte hannom tho bønder vdi en baad, han vilde duld sig for thennom men de grebe honnom, oc førde honnom til fogeden Holger Bagge offuer Ryafylke. hand sende hannom framdelis hid,
Absalon Pederssøns dagbok 1552-1572 (red. Ragnvald Iversen). Bergen 1963, Universitetsforlaget

Henrettelser med øks i Snorres saga om Olav Tryggvason

Kap. 41 (utdrag)

Da gikk Torkjell Leira bort til dem og sa dette: "Du lovte det, du Vagn, at du skulle drepe meg, men nå ser det mer ut til at jeg kommer til å drepe deg." Vagn og hans menn satt på en tømmerstokk alle sammen. Torkjell hadde ei stor øks, han hogg den som satt ytterst på stokken. Vagn og de andre var bundet på den måten at det var snørt et tau om føttene på dem alle sammen, men hendene var fri. Da var det en som sa: "Jeg har ei nål i handa, den vil jeg stikke i jorda om jeg skjønner noe når hodet er av meg." De hogg hodet av ham og nåla falt ut av hendene på ham. Så satt det en mann som var vakker og hadde stort hår; han sveipte håret fram over hodet, rakte fram halsen og sa: "Ikke søl blod i håret." En mann tok håret i handa og holdt det fast. Torkjell løftet øksa og hogg; vikingen nappet til seg hodet så hardt at den som holdt håret gav etter, og øksa falt ned på begge hendene hans og tok dem av, øksa gikk rett ned i bakken. Da kom Eirik jarl til og spurte: "Hvem er denne vakre mannen?" "De kaller meg Sigurd," sa han, "og jeg går for å være sønn til Bue. Ennå er ikke alle jomsvikinger døde." Eirik sa: "Du må sannelig væreen sann sønn til Bue. Vil du ha grid?" spør jarlen. "Det kommer an på hvem som byr," sa Sigurd. "Den byr som har makt til det," sa jarlen, " det er Eirik jarl." "Ja da vil jeg," sa han. Så ble han løst av tauet. Men da sa Torkjell Leira: "Jarl, om du så vil gi grid til alle disse mennene, så skal iallfall Vagn Åkesson aldri gå levende herfra, " og så sprang han fram med løftet øks. Vikingen Skarde slengte seg overende i tauet og falt foran føttene på Torkjell. Torkjell falt så lang han var over ham, da grep Vagn øksa og løftet den høyt og hogg Torkjell i hjel. Nå sa jarlen: "Vagn, vil du ha grid?" -"Det vil jeg," sa han, "om vi kan få det alle sammen." "Løs dem av tauet," sa jarlen. Det ble gjort; da var atten drept, og tolv fikk grid.

(Oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip)

Jurpe.no er magasinsidene til Webkommunikasjon.no. Her finner du tekster og bilder om emner som blandes sammen til en salig røre, rett og slett en jurpe.
Hva er jurpe? Jo jurpe er en tradisjonsrik rett som ble laget av melk, smør, sukker, opphakkede og tørre brødskalker, flatbrød eller kavring. Jurpe ble brukt som kveldsmat.

Kom gjerne med tilbakemeldinger og tips!

Disse magasinsidene er utviklet av Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no

Synlighet på web